 
  
 I. tröp·feln [ˈtrœpfl̩n] 动词 不及物动词
| ich | tröpfle / tröpfele | 
|---|---|
| du | tröpfelst | 
| er/sie/es | tröpfelt | 
| wir | tröpfeln | 
| ihr | tröpfelt | 
| sie | tröpfeln | 
| ich | tröpfelte | 
|---|---|
| du | tröpfeltest | 
| er/sie/es | tröpfelte | 
| wir | tröpfelten | 
| ihr | tröpfeltet | 
| sie | tröpfelten | 
| ich | habe | getröpfelt | 
|---|---|---|
| du | hast | getröpfelt | 
| er/sie/es | hat | getröpfelt | 
| wir | haben | getröpfelt | 
| ihr | habt | getröpfelt | 
| sie | haben | getröpfelt | 
| ich | hatte | getröpfelt | 
|---|---|---|
| du | hattest | getröpfelt | 
| er/sie/es | hatte | getröpfelt | 
| wir | hatten | getröpfelt | 
| ihr | hattet | getröpfelt | 
| sie | hatten | getröpfelt | 
 
  
 